Et infrarødt blikk på byen

I denne blogg posten vil jeg dele med dere en liten smakebit fra et tidligere prosjekt: IR-City, en fotoserie med infrarød fotografering. Her utforsket jeg byen i form av infrarød dias film (35 mm og mellomformat). På en ny og surrealistisk måte ville jeg fange noe av mangfoldet som preger Oslo og vise kontrasterer i bylivet og mellom oss mennesker.

Aerochrome

Den spesielle IR-filmen som jeg brukte, Aerochrome har blitt benyttet til mye forskjellig opp gjennom årene som astronomi, arkeologi og kartlegging. På 1960 og 70 tallet ble den også populær som en del av psykedeliske hippie kulturen. Mange artister brukte den til plate-covere. Filmen er kornete med sterke farger og skygger, og krever et oransje-filter på linsen. I 2011 gikk den ut av produksjon og er i dag nesten forsvunnet fra markedet. Til prosjektet kjøpte jeg opp noen av de aller siste rullene.

Filmen har en ganske så spesiell opprinnelse. Den ble nemelig produsert av Kodak under andre verdenskrig, for å oppdage fiendtlige og kamuflerte soldater i vegetasjonen.

Klorofyllet

Det er klorofyllet i planter og trær som reflekterer de karakteristiske cotton-candy og magenta-tonene. Infrarød fotografering er også svært påvirkelig av elementene rundt. Både årstid, temperatur, nedbør og høyde over havet påvirker farger, hudtoner og eksponering.

De infrarøde lysstrålene som filmen fanger har en litt lengre bølgelengde enn synlig lys og er vanligvis usynlig for det menneskelige øye.

Vår verden – bare i en annen versjon

Jeg hadde lenge vært dratt mot den kitchy IR estetikken, og vissheten om at det var vår verden (bare en annen versjon) fascinerte meg! Målet med prosjektet fulgte på mange måter filmens opprinnelse. Jeg ønsket å invitere tilskueren til å se omgivelsene og de som bor der på en ny og uventet måte. En kjent men likevel fremmed plass. Noe her men likevel ikke. Som igjen kan gjenspeile hvordan vi mennesker hele tiden er del av en større virkelighet vi ikke alltid selv ser eller sanser.